– fra jeger, til jeger!

Det er tidlig fredags kveld og tacoen er fortært. Sofaen er inntatt og vi har funnet frem til en god western- film. Men så ringer telefonen. Det er en jeger som har skadeskutt. Da er det bare å få beina ned fra bordet. Jeg (Else) blir med Hans Inge på ettersøk i kveld. Det kan bli like spennende å være med på ettersøk som å se på western-film! En halvtime senere er vi fremme og prater med jegeren. Vi har med oss Luci, den Hannoveranske viltsporhunden. Jegeren forteller litt om skudd situasjonen, plassering, avstand osv. Så viser han oss frem til der han tror skuddplassen er. Jegeren og jeg står i bakgrunnen mens Hans Inge fester på sporselen og begynner å lete opp skuddplass. Det tar ikke lange stunden før Luci markerer, og ganske riktig, Hans Inge finner blod,  og noe som kan minne om fett-slingser. Det er også mye hår på skuddplassen. Skytter fortalte også at dyret stod noe skrått.  Luci bruker lang tid på skuddplass og kontrollsøker noe tilbake inn på jordet. Men så finner hun utgangen og sporer innover skogen. Hun markerer mye og Hans Inge finner masse blod. Han funderer på om det kan være skutt i beinet. Skuddet kan ha truffet en stor muskel, siden det er så mye blod. Luci følger sporet videre innover skogen ca 400 meter. Da merker Hans Inge at hun blir ivrig i sporlina, og ganske riktig hun går nesten på dyret før det fyker nedover en skråning. Hans Inge observerer at det ene bakbeinet er helt vridd og bare henger etter dyret. Det er nå blitt mørkt, noe som gjør det vanskelig å skyte. Vi følger på dyret videre ca 100 meter så avslutter vi søket og velger å fortsette tidlig neste morgen i dagslys. Det er bare å hive seg til køys, og stille vekkerklokka på 04.30!!!

•  Lørdag morgen: Etter å ha gnidd søvnen ut av øynene er det bare å pakke bilen å komme seg avgårde. Denne dagen er også Kimmi med ( Wachtelhunden), jeg (Else) skal gå etter Hans Inge med Kimmi i bånd, i tilfelle det blir aktuelt å slippe Kimmi på dyret. Ettersøk på dyr med bein-skade kan bli lange. En ettersøkshund i bånd vil støkke dyret forran seg. Vi har derfor fått klarsignal fra viltnemda om å kunne slippe hund på rådyret. (Hans Inge velger å ikke slippe Luci, selv om hun er meget viltskarp. Dette for å ikke ødelegge den rolige beherskelsen hun har i sporarbeidet sitt. Derfor bruker han Kimmi til hetz). Luci og Hans Inge starter sporet der de slapp i går. Luci tar opp en bratt bakke og inn i en meget tett granskog. Det er nesten umulig å komme seg frem. Jeg går ca 40 meter bak med Kimmi i bånd, ikke så lett i den tette skogen. Jeg merker på Kimmi at intensiteten øker. Hun står på to og vil frem. Men Kimmi og jeg må pent holde oss i bakgrunnen til eventuelt Hans Inge gir meg klarsignal til å slippe henne. Luci sporer seg etterhvert inn i et litt lettere terreng ned mot et vann. Det er nå stor iver hos Luci, noe som klart tyder på at dyret er rett i nærheten, og er støkket opp fra sårleie. Jeg får nå beskjed om å slippe Kimmi og hun lar seg ikke be to ganger. Hun drar av gårde langs vannet i en liten skråning. Etter snaue et minutt hører vi losen. Hans Inge og skytteren stiller seg klar med våpen og ikke lenge etter kommer dyret rett i fanget på Hans Inge. Det raser forbi mellom Hans Inge og skytteren, og det er derfor ikke klar bane til å skyte. Så kommer det rett mot meg som står litt lenger bak. Skytteren som står nede ved vannet står nå 20 meter bak dyret, mens jeg står 5 meter forran, nok en gang står det folk i skyteretningen. Dyret knekker av 90 grader og inn et myrterreng med tett vegetasjon. Kimmi er nå rett bak dyret med Hans Inge rasende etter. (Jeg tenker i mitt stille sinn at dette er mer spenning en western-film hjemme i stua!!) Kimmi tar raskt igjen dyret og river det ned. Vi hører bukken brøle noen ganger. Ettersøket er over. Det var en flott 6 tagger. Den hadde fått et skudd skrått gjennom nedre del av buken og inn i låret.