Jakt-og ettersøkshistorier

(Trykk på bildene for full størrelse - de nyeste historiene kommer nå først)

Den skal tidlig krøkes, som god jeger skal bli.

Neste generasjon Wachtelhund-eiere og jegere

• 17.10.10: En flott jaktdag i skogen med eldste-og minstemann, og Certa. Jeg slipper Certa i bunden av ei eikeli. Certa søker ut på en 250meter. Så hører jeg henne ta ut dyr. I starten tar dyret ut slik at vi ikke hører losen. Men så kommer den tilbake. Vi kan høre dyret løpe på undersiden av oss. Så jeg tar en 100m sprint for å rekke en god post der dyrene ofte pleier å krysse. Og ganske riktig vi er der samtidig. Jeg får dyret i fanget på 10 meter. Da er det godt å ha kombien.

• 

• 11.12.10: Jakt i Grimstad sammen med Dag, Espen, Kurt, Terje, Charlie og et par grunneiere. Første runde er det Terje med Arak som tar opp dyr. Losen loser fint men dyrene kommer forbi meg på innsiden av noen graner. Umulig å skyte. Arak avslutter losen og søker tilbake til Terje. Jeg kaller opp Dag så han kan slippe Goggen på sporet. Goggen sporer i 5 min før losen går. Turen går oppover i lia men runder og kommer rett mot meg. Nå er jeg på vakt. Jeg ser rådyret mellom noen graner og får skuddsjanse. Skuddet går! Dyret går i bakken men reiser seg og går ca 70 m. Jeg følger blodet på snøen og finner dyret dødt. Goggen er allerede på plass!

• 

• 12.12.10: Jakt i Kvinesdal. Tjarlie, Espen, Terje og meg. Vi har hatt 8 loser tidligere på dagen med Certa, mange av losene får stang ut... Nå begynner mørket å sige på. Tjarlie tar frem Dunion, losen går med det samme, mot Espen sin post. Begge dyrene faller for Espen. En flott dag med mye spenning...

• 

• Fikk også en mår i fellen min.

•  

• 15.12.10: Må takke for alle gratulasjoner i dag, huff tenk 40 år..... Og tenk jeg fikk meg et bursdagsrådyr!! Jeg, Charlie og Kenneth dro til Spilling i 11.00 tiden for et lite rådyrjag. Vi hadde ikke så god tid, for kaker og pakker ventet hjemme. 5 min etter at  Støyletuftas Dunion Tearlach ble sluppet så går losen. Losen kommer i mot meg så jeg venter spent på at dyrene skal vise seg. Sikringen går av...men nei da...dyrene går opp en omtrent loddrett fjellskråning. Hører at hunden får problemer, da losen høres på samme plass med ville hyl.  Men etterhvert bærer det til himmels med Tearlach, losen går videre og dyrene kommer nå ut en litt annen plass enn jeg forventet. Jeg forflytter meg raskt dit jeg tror dyrene vil komme. Og etter 10 minutter kommer dyrene rett i fanget. Jeg får inn et skudd på det ene dyret og det detter straks.

• 

• 

• 10.08.10: Og.....så innimellom alle ettersøkene rekker jammen med jeg også å få skutt jaktens første bukk. En liten spissbukk. Bukken blir skutt kl.21.00.

• 10.08.10: Og så ringer det igjen. klokka er 22.00, men skytter har funnet lungefragmenter og er sikker på at bukken ikke er langt unna. Jeg har besøk av min gode venn og ettersøksjeger Espen Krüger Andersen med Støyletuftas Accoso. Jeg begynner å spore med Liza men hun havner ut feil. Liza er uerfaren og jeg avbryter raskt for å ikke ødelegge for Espen. Espen tar over og gjør en kjempejobb og finner dyret.

• 

• 10.08.10: Høyt henger de... Bukkejakta har begynt og første telefon kimer kl. 10.00. Jeg er på skuddplass en time senere på jaktas første ettersøk. Jeg har med meg Liza. Jeg finner en del blod på skuddplass, Liza tar sporet direkte og sporer rolig og fint frem til et bjørketre.  Men tro ikke at det lå noen bukk der hvor Liza stoppet. Blikket måtte lenger opp. Oppe i treet hang bukken, dø! Ferdig til å slaktes. Hørt på maken. Jeg trodde snaut mine egne øyne. Ja ja...man skal jammen oppleve mye som ettersøksjeger. Skudde satt i halsen og gikk skrått ut i buken. På siste bilde ser vi den lykkelige bukkejeger med sitt trofe.

• 

• 

•  

• 02.08.10: En travel natt! Fikk telefon fra nabokommunen kl. 20.00. Jeg måtte hjelpe til med Certa på et ettersøk forsøk nr 2. En dachs hadde prøvd seg først men måtte gi seg. En halvtime etter var jeg og Certa på plass. Det var en del blod på veien. Hun undersøkte veien i begge retninger  før hun bestemte seg for hvor sporet tok ut. Turen gikk rett opp bratte lia, vi krøp i blåbærlyng. Jeg undret meg litt hvor skadet dette dyret kunne være. Etter 600m tar vi ut dyret første gang. Vi ser ikke dyret men jeg merket det på Certas iver. Etter ytterlige 300m  merker jeg på Certa at vi er nær dyret igjen. Jeg gir beskjed til følgesskytteren om å gjøre seg klar. Jeg har ikke mer enn sagt ordene før dyret skyter fart. Men dyret løper forbi Certa. Skytteren er klar til å skyte. Men Certa var for nær inntil dyret, så skytter lar vær å skyte. Jeg valgte å ikke slippe Certa fordi det var sauer i nærheten og det var båndtvang. Her valgte vi å avslutte ettersøket pga mørket. Jeg anbefalte viltnemda å fortsette dagen etterpå.

• På vei hjem får jeg telefon i fra politiet om et nytt ettersøk. Kl er nå 22.30. Jeg har nå to timer på meg til jobben begynner. Det var mye blod i veibanen. Jeg bruker Certa, hun tar sporet og sporer over et jorde jeg får nå første kontakt med dyret men det stikker av sted. Etter ca 600m kommer jeg inn i et område med tett i tett med ormblader. Certa sporer rett på rådyret som ligger nede og avliver det. Så er det  rett på jobb....

• 

•  

• 27.07.10: Lizas første ettersøk. Påkjørt rådyr i Lindesnes kommune. Siden Liza ennå ikke er godkjent ettersøkshund satt Wachtelhundene klare i hundehengeren. Men der ble det kjedelig for dem. For Liza hun klarte seg særdeles bra. Jeg visste at om Liza ville klare å finne dyret på egenhånd ville det bety veldig mye for opplæringen hennes. 1000 kjøttkaker kunne ikke veie opp for den gleden og iveren det var for Liza å finne dyret. Vi sporte i 475 meter. Det var en del blod i sporet så jeg var optimistisk. Hun sporte i meget rolig tempo (ligger til rasen), hun ble litt mer ivrig da vi nærmet oss. Sporet var en time gammelt og 23grader i skyggen. Vi fant dyret dødt med indre skader. Liza gikk rett i strupen på dyret. Certa og Granne fikk en noe kjedelig dag, men de er heldige, de har både jakt og ettersøk som snart begynner for fullt. Vi venter i spenning på løpetid for Granne.

• 

• Liza smiler etter endt ettersøk : )))

• 

• 

•  

• Rådyrets adferd ved jakt med wachtelhund:

• Bilde 1: Her kommer rådyret ut på hogstflaten ca 5min etter uttak. På bilde 2 ser vi at det har stilt seg inni noen einerbusker.  Bilde 3: Rådyret er skutt og løper av sted ca 100m før det tipper.

• 

• Ettersøk: Bilde 1: Det er mye hår, kjøttslintrer og blod på skuddplass. Med så mye blod er det tegn på at det er truffet i store muskelgrupper. Dette er som regel ikke noe godt tegn i forhold til ettersøket. I dette tilfellet så var Certa etter losdyret da det ble skutt, og vi kunne se på GPS'en at hun forholdt seg i ro i 10min. Noe som indikerte at hun hadde funnet dyret og avlivet det. Det kan likevel være vanskelig å finne dyret. Da Certa kom inn til meg valgte jeg å sette på henne sporlina. Certa viste vei til der hvor dyret lå ca 280m fra skuddplass. I slike ettersøk er det effektivt med en hund som kan legge ned dyret.

• 

•  

• 17.08.10: Ettersøk etter rådyrbukk. Jeger hadde avtale med en annen ettersøksekvipasje, de hadde brukt 2-3timer på ettersøket men fant ikke dyret, bukken blir friskmeldt. Men jeger er ikke fornøyd, det var for mye blod på skuddplass og jegeren var sikker på treff. Derfor ringer han meg dagen etter og jeg tar med meg Certa. Jeg blir sjokkert når jeg kommer frem og ser at det er spredd lungeblod en meter bak der dyret har stått. Så jeg blir allerede da sikker på at dette dyret MÅ vi finne. Certa tar sporet greit men markerer først der hvor den andre hunden har gått feil, følger så en ny trase, og vi ser etter hvert blod oppetter trærne. Dyret blir funnet under 100meter fra skuddplass. Høyt lungeskudd. Jeg blir betenkt over en slik holdning fra hundeføreren som friskmeldte dette dyret.

• 

•  

• 19.08.10: Rådyr påkjørt. Jeg tok med meg Certa. Hun tar sporet direkte, ingen blod å se. Heller ingen info om dyret. Men Certa tar sporet fint og sporer over noen jorder og traktorstier. Og etter ca 300m ser jeg det lyse i to øyner. Jeg prøver å få inn et skudd på rådyret men det løper av sted. Men så får jeg se at det ligger et rådyrkje på bakken som er dødt. Kjeet hadde indre skader.

• 

•  

• 26.08.10: Politiet ringer kl.06.10. med melding om et påkjørt rådyr. Denne gangen måtte jeg av sted til en øde grusvei i de indre bygder. Rådyret ble sett løpende videre uten særlig skader, men det ble sett blod på veien. Ca. 1 time etter er jeg på plass med Granne. Granne får god tid på seg ved plassen der rådyret ble påkjørt. Etter hvert tar hun sporet over jordet der bilisten hadde sett dyret. Kort fortalt så lot jeg henne spore i ca 900m. Jeg ser noen bloddråper innimellom men stusser på de veier rådyret har valgt. Det løper kun på lette plasser i oppoverbakke. Magefølelsen sier meg at det er en del skadet og da kanskje i fremparten. Etter en stund er jeg ennå ikke i nærheten av dyret, jeg bestemmer meg , på bakgrunn av mine antagelser, å slippe Granne. Jeg slipper Granne til hetz for å innhente dyret på egen hånd. Hun sporet uten los i ca 400m. Da ser jeg på GPS'en at hun står stille. Jeg avventer noen minutter for å se om det blir bevegelser igjen. Men Granne står, og da følger jeg etter. Granne ligger ved siden av ei stor rå, med ødelagt/brukket fremfot. Jeg ser på halsen til dyret at Granne har avlivet det. Er godt fornøyd med min tyske lille Granne. Hun gjorde en kjempe jobb. Dette ettersøket hadde vært umulig uten en hund som kan slippes til hetz, og som er rask og tøff nok til å innhente dyret og avlive det raskt og humant.

• 

• 

•  

• 02.09.10: Vellykket jakt. Per skjøt rådyrkje for Støyletuftas Erra. Dette var den 5. losen denne dagen. Gikk selv det ene søket og Erra har særdeles gode søk og jobber effektivt.

• 

• 30.09.10: Hjemme igjen etter noen flotte jakt dager i Byrkjelo. Vi ble invitert til Knut Ove Førde på hjortejakt. På bilde ser vi Arvid Lote og Espen(som for dagen var den heldige skytter) og Hans Kåre. Dyret ble skutt for Certa etter noen minutters los i stupbratte vestlandslier: )) Vil sende en takk til Knut og Malin for en varm velkomst og fantastisk mat i hyggelig selskap.

• 

Desember 2009 - 13.12. Trivelig med besøk i helgen, og jakt ble det også.

Søndag: Charlie slipper hunden nede i eikeskogen. Alle postene er satt ut. Det går bare noen minutter da vi får beskjed at losen går. Dyrene passerer først Terje som sitter på post. Dyrene er for langt unna. Per og jeg sitter på en hogstflate lenger oppe med 100 meters mellomrom. Jeg hører dyrene komme. Bakken har et lag av frost som gir en god lyd når dyrene beveger seg. Dyrene står en stund halvveis skjult bak noen busker. Men etter hvert ser Per dem, og lurer på hvorfor jeg ikke skyter. Men fra min post er de fortsatt godt skjult. Men så kommer de frem, rå med kje. Jeg velger meg kjeet på 4 meters hold. Jeg får inn et rent treff og kjeet faller med det samme. Det er første gang jeg skyter på så kloss hold. Dette var første dyret skutt for Tearlach, GRATULERER CHARLIE.

Deretter slipper vi Terjes Dark Arak. Jegerne har postet ut på nytt. Før minuttet er gått så hører vi losen. Jeg hører rådyrene passerer min post men ser dem ikke. Jeg meldte fra til de andre. Men dessverre drar det ut i feil retning. Vi poster ut på nytt. og Hans Kåre slipper sin Egon. ( Egon er fra E-kullet og er bare 9mnd.) Etter noen minutter går losen, vi får meldingen over radioen. etter noen minutter ser jeg rådyret på ca 100 meter. Det stopper inne mellom trærne, men jeg ser bare litt av hodet. Jeg venter spent på at rådyret skal flytte litt på seg, men den gang ei. Det hiver seg rundt og tar av sted. Da er det bare å poste ut på nytt. Jan Petter med Dolly slipper sin hund. Los her også etter få minutter. Flott los men ingen på post så dyr. Vi hiver oss rundt på nytt og poster ut. denne gangen slipper vi to hunder, Dolly og Dark Arak. Etter 10 minutter melder Jan Petter fra om los. denne gangen ser jeg også dyr, ja hele tre ganger men får aldri noen skudd sjanse. Dyret rundtet to av postene flere ganger. Men så vrir det av og setter kursen ned mot dalen der Jan Petter gående og får dyret i "fanget" på 20 meter. Men det hele går for fort. Men gøy var det likevel, pulsen gikk nok litt opp.

Det hele endte likevel opp med to dyr. Etter første drevet ringte politiet om en påkjørt rådyrbukk. Det var ikke langt unna, og dyret lå dødt i veikanten.

September 2009 Jakttur - 30.10.09: På jakt med Certa. Selv om hun er ute av form og veier 5 kilo for mye, så svikter hun ikke. Når jeg kommer opp i skogen ser jeg 3 rådyr, som tar av sted. Jeg slipper Certa og losen går med en gang. Etterhvert er hun 700meter unna. Dyrene gjør en sving og runder opp mot meg. De passerer meg på 20 meters hold. Rå med to kje. Det ene kjeet ble med hjem til Treheia. Flott jakttur!

Oktober 2009 Jakttur til Sverige - 17.10.09: Vel hjemme fra jakt tur i Sverige, Torsby i Varmland. 70 jegere var med og vi skulle skyte 26+8elg. Altså ble det skutt tilsammen 34 elg!!! Neida jeg fikk ikke skuddsjanse på noen av mine poster, men men... for en flott tur med særdeles hyggelige folk. Jeg fikk mange nye venner på denne turen og kommer nok igjen til neste år. 1 fra Ungarn, 3 fra Tyskland, 4 fra Sverige, og meg nordmannen, bestod mitt jaktlag av. En av svenskene var Jokke Smålending som er dobbel verdensmester i skyting på løpende villsvin. Han hadde litt av hvert å lære fra seg han ja! Jeg må hilse til jaktlaget mitt og takke for en flott tur. Sees vi til neste år???

September 2009 18.10.09: Rådyrjakt med Granne. Hun tar ut dyret på et par 100 meter. Dyret runder og kommer perfekt i fanget på meg etter 7 minutter.

September 2009 30.09.09: Jakt med Støyletuftas Diluna og Erra, fra D og E kullet. Erra starter det første jaget ved å ta ut en hare som blir skutt, kjempemoro. Resten av turen tar hun ut noe fugl. Så bytter vi hund, Diluna prøver seg. Han slipper hunden og ikke lenge etter går losen. Et kje blir skutt. Siste jaget går losen igjen for Diluna. Nå kommer en flott bukk forbi posten der jeg sitter med mine to eldste sønner. Bukken kommer forbi i rolig trav og skuddet sitter.

September 2009 Ettersøk -18.09.09: Ettersøk etter påkjørt rådyr. 600meter. Finner dyret i sårleie og blir avlivet. Granne sporet perfekt og er ivrig.

September 2009 Ettersøk - 11.09.09: Ettersøk etter trafikkskadet elg. Elgen måtte spores opp og avlives. Det var store skader på bilen. Ikke gøy å møte skogens konge på veien.

Bukkejakta Dette var 2. ettersøk i bukkejakta, Granne tok sporet ivrig og sporte 70 meter bukken var død. Men jeger ble meget fornøyd. Slike dyr er ikke lett for jeger å finne alene pga høyt gress.

Juni 2009 nytt ettersøk med Granne- 13.08.09. Nytt ettersøk. Jegeren hadde avtale med en annen ettersøksekvipasje som etter hvert måtte gi seg. Da kom jeg og Granne inn i bildet gjennom viltnemda. Jeg er jo alltid litt spent før et slikt ettersøk, særlig der andre har støkket opp dyret gang på gang. Men vi begynte med friskt mot. Granne starter greit å sporte der den andre ekvipasjen hadde gitt seg. Og etter ca 250meter støkker vi opp dyret, men dessverre var bakgrunnen ikke sikker nok. Riksveien lå rett bak så vi kunne ikke skyte. Vi fortsetter å spore i ca 200meter og støkker ut dyret igjen. Denne gangen får vi ikke skuddsjanse. Jeg vil ikke slippe Grannne fordi vi er så nærme trafikkert vei. Vi fortsetter igjen ca 100meter og ser dyret i noen einerbusker. Espen som er med meg som følgesskytter får inn et skudd. Dyret går rett ned og lidelsene er over. Det hadde særdeles stygge skader. Jegeren feller noen tårer av lettelse. Han hadde ikke fått sovet mye den natten. Alle jegere jeg møter i slike situasjoner viser en utrolig ydmykhet overfor situasjonen, slik en ekte jeger skal. Dette gir også mening for meg i mitt ettersøksarbeid.

Juni 2009 - Ettersøk med Granne 18.juni . Påkjørt rådyr ved Lohnestranda kl 7.30. Bilisten står og venter på meg. Og vi kommer fort i gang. Granne tar sporet raskt og er ivrig. Etter ca 300m støkker vi ut rådyret 1.gang. Vi sporet 30 meter til og etter nøye vurdering velger jeg å slippe Granne. Etter ca 200meter tar Granne dyret igjen. Og hjelpe meg for et trøkk det er på den dama. Sjelden har jeg sett en slik iver. Rådyret hadde skade i det ene bakbeinet. Beinet var knukket helt av. nede ved klauen.

Mai 2009 - Ettersøk med Certa 31.mai: Ettersøk. Nytt ettersøk. Telefonen ringer 03.00. Ja ja skal det bli en vane at jeg skal gå ettersøk hver gang jeg skal på sporprøve dagen etter...Så blir det lite søvn i natt også... Bilisten har merket av stedet. Så denne gangen finner vi greit frem til sporstart. Certa sporer ivrig og etter 400 meter ser jeg dyret som reiser seg fra sårleie. Dyret sleper seg frem på bare forbeina og er nok hardt skadet. Jeg gjør fort ende på dyrets lidelser. Nok et vellykket ettersøk er over. Jeg og Certa går fornøyde tilbake til bilen. Akkurat nå merker jeg lite til at jeg kun har sovet 5 timer på 2 døgn, he he. Det blir hjem og sove 1.5 time før jeg reiser av sted på blodspor konkurranse...god natt.

Mai 2009 - Ettersøk med Certa 30.mai: Ettersøk. Klokka er over tolv på kvelden og politiet ringer. Et rådyr er påkjørt ved Vigeland. Etter en del frem og tilbake så finner jeg og Certa det vi tror er sporet. Men jeg skjønner raskt at dette er ikke et skadet dyr. Vi leter igjen langs veien og tar opp et spor som går 30 meter unna det første. Nå er vi på rett vei. Etter noen hundre meter går vi på bukken som ligger død. Flott sporarbeid av Certa.

07.12.08: Jakten fortsetter i dag. Tre av den yngre genrasjonen er med i dag. Og Kjell og Hunter var også med. Hunter blir sluppet og losen gåt etter 3 minutter. Losen turer veldig fint og er bare 60 meter fa posten, men svinger dessverre nedover dalen bort fra postene. Da slipper Hunter og kommer inn igjen. På slutten av dagen ble det tid til litt bålkos.

MEN DAGEN ER IKKE SLUTT LIKEVEL.....

Telefonen ringer og det er skadeskutt et dyr noen mil unna. Det er bare å reise videre, (istede for å reise hjem til søndagsmiddagen.....) Det var flere som måtte kutte søndagsmiddagen i dag, Jan Einar hoppet ut av finstasen og heiv seg med på ettersøk da jeg ringte ham. TAKK til fru-Sævik for lån av mannen. Vi kommer til skuddplassen og finner litt blod, kjøtt, hår og rør-knokkel. Skytter sier han så at dyret haltet på frem-beinet. Certa tar sporet greit og vi følger det i ca 150m. Jeg har fått låne GPS hundepeiler. Jeg slipper Certa og hun tar av sted. Det siste jeg ser av henne er at hun markerer noe under en einerbusk før hun drar videre. Jeg undersøker og finner mye blod der. Etter ca 5 minutter hører jeg losen går helt nede ved vannet. Etter 2 minutter blir det så stille, jeg hører med Jan Einar om han kan se noe bevegelser på gps-en. Han bekrefter at hun står stille, og jeg konkluderer med at Certa ni\ok har tatt dyret. Vi tar oss ned til henne og riktig nok der ligger dyret og Certa står stolt og vokter over det. Bak beinet til dyret er skutt av. Fra jeg slapp Certa til dyret ble avlivet hadde Certa gått 650 meter. Alle var fonøyde, særlig skytteren.

Yesterday I shoot a little damdear and Granne has to go on bloodtrack 300 m. She was verry intristet and works super.                                   Mit freundlichen Grüßen Dirk

DAG 1:Vi reiser i følge til Spilling. Postene blir satt ut, og jeg, Hans inge, står klar nede i eikelia. Når alle har meldt fra at de er klare på postene, slipper jeg Certa. Etter ca 30sek går losen mot postene. Og etter ca 5min går det melding over radioen at et kje er skutt, av Kjell Bjelland. Certa blir igjen ved dyret som er skutt. men etter noen minutter setter Kjell ut Certa på et av de andre dyrene som ble tatt ut i den første losen. Ikke lenge etter går losen igjen. Men dyret går ut av terrenget og Certa avbryter og kommer inn til meg. Vi fortsetter og etter et kvarter tar hun ut et nytt dyr. Losen går igjen ut av terrenget og hun kommer inn igjen. Vi møtes ved bilene og reiser videre opp til Seland.

Nå er det Støyletuftas Diluna og Støyletuftas Dyno Eik som skal prøve seg. Postene blir satt ut og hundførerne fordeler seg i terrenget. Det tar ikke mange minuttene før det går over radioen at Diluna har los. Dyret runder rundt heia men kommer ikke opp til postene. Like etter melder Jan Einar at Dyno Eik har los. Losen går på fremsiden og et av følgedyrene skjærer ut rett opp mot en av postene. Dyr nr. 2 er skutt, av Terje Dalbakk. Vi avslutter dagen med Ole Christian Skogens`Støyletuftas Certo som får en harelos, men dessverre ble det ikke skuddsjanse denne gang.

DAG 2: Jan Einar og Kai inviterer til rådyrjakt i Lyngdal. Vi møtes kl. 7.30. Det var viktig at jornalisten hadde nok lys til å ta bilder. Postene blir satt ut, og jeg står nede i lia med Certa. I dag fikk Certa låne Kai sin Garmin GPS hundepeiler. Jeg tar en kopp kaffe mens jeg venter på at postene skal komme på plass. Jeg merker allerede nå på Certa at det er dyr i området. Postene er klare og jeg slipper Certa. Etter et minutt går losen. Om noen få minutter hører jeg det første skuddet, tett etterfulgt av to nye skudd. Det kommer straks en bekreftelse over radioen at en bukk er skutt av Jan Einar. Og etter hvert får jeg høre at et annet dyr er påskutt og det foregår skuddplassundersøkelse. Vi ser på GPS'en at Certa står stille. Det gjør hun i 15 minutter, noe jeg synes er rart. Jeg regner med at det er dyret hun vokter over og at hun har avlivet det. Kai merker seg stedet på GPS'en og han beveger seg mot plassen. Jeg har snart Certa tilbake hos meg, og jeg tar på henne bånd og lar henne vise meg vei til det jeg tror er dyret. Kai kommer frem først og bekrefter at dyret er funnet dødt.

Må bare nevne at vi hadde oss en "liten" jakt-tur på dag 3 med de som ble igjen. Det var Terje, Jan Petter og Charlie som ble med denne dagen. Vi hadde tilsammen 11 loser. Og jaktet med 2 og 3 Wachtelhunder løse samtidig. på det meste hadde vi tre loser som bar gjennom heiene. Det ble ikke skuddsjanser denne dagen, men vi var alle fornøyde med dagen likevel.

Kan livet bli mer topp, jeg sier ikke mer....

Nå ser vi frem til et nytt treff til neste år. Og ikke minst så gleder vi oss til å lese reportasjen i Jeger Hund & Våpen. Mulig den blir spart til rett før jakta til neste år.

September 2008 - Jakt på Spilling med Certa    Kai og Kennet finner postene sine. Alt er klart og jeg begynner å bevege meg i terrenget og slipper Certa. Hun tar snart ut et dyr og losen går. Men dyret trekker i motsatt retning av postene. Etter en stund kommer Certa tilbake, men på vei inn til meg tar hun ut et nytt dyr som går rett mot den ene posten og skuddet går - et rådyrkje er felt. Certa betrakter stolt sitt bytte. Og jegerne er meget fornøyde. Kai er eier av valp etter Certa, hun heter Diluna og er ennu bare valp, men til neste år er det nok henne som tar ut dyret.

August 2008 - Ettersøk på tregde - Certa ordner opp! ....Ja nå er jeg kommet hjem igjen, etter et vellykket ettersøk.

20 m ut i sporet ser jeg tarminnhold, se bilde 1. Jeg skjønner at dette dyret er meget hard skadet. Etter ca 300m så begynner Certa å lose i båndet. Av erfaring vet jeg med stor sikkerhet at dyret da har reist seg fra sårleie. Jeg velger da å slippe Certa. Certa tar fort igjen dyret og gjør jobben slik en viltskarp ettersøkshund skal gjøre. På bilde nr 2 har hun dratt dyret ned. På bilde nr 3 jobber hun fortsatt med å holde det nede. På bilde nr 4 gjør hun slutt på dyrets lidelser. Det hele er over på kun et minutt. På bilde nr 5 er alt over og hun hviler fornøyd ved siden av dyret.

Bilde 6 og 7 viser skudd skaden på dyret. Skuddet har gått inn i tarmene og ut i baklåret.

August 2008 - Litt av et ettersøk!!!!!  Mandag kveld kl 22.00 ringer det, jeg og Certa må på jobb. En jeger har skadeskutt. Det er observert av jegeren at dyret datt i smellet. Dyret hadde ligget en stund og sparket med beina i været. Siden drar dyret av sted. Med denne informasjonen velger jeg å vente til morgenen etter, slik at dyret forhåpentligvis får tid til å legge seg i sårleie. Det er trolig at dyret er truffet i ryggtaggen.

Jeg møter opp som avtalt kl 08.00. Jeg finner mørkt blod sammen med en liten kjøttbit. Jeg setter Certa på sporet. Men etter 100 meter sier jegeren: " Dette må være feil. Dyret jeg skjøt på løp inn lenger nede på hogstflata." Men Certa jobber bra i lina og jeg velger likevel å fortsette. Etter ca 200 meter i rolig tempo kommer vi til en tett granskog. Jeg må ned på alle fire for å følge Certa. Plutselig blir lina slakk. Jeg kravler meg bort til henne. Og riktig nok der ligger bukken. Jeg snur meg og roper til jegeren. "Her ligger bukken din". Jeg og Certa får den gode følelsen som etterfølger et vellykket ettersøk. Men den gang ei!!!! Tror du ikke jegeren sier: "Jammen dette er jo ikke den bukken jeg skjøt på går!"  Det blir stille en stund, og så kommer det: "Det er jo f................. bukken jeg skjøt for ni dager siden. Trodde jeg hadde bommet på den". Jeg ser på Certa der hun ligger fornøyd. Hun loggrer og ser opp på meg. Ja ja skal den bikkja aldri slutte å imponere meg. Tenk ni dager gammelt spor. Det har vi aldri trent på en gang.

Men vi må jo tilbake å prøve å spore opp den opprinnelige bukken. Tilbake til sporstart tar Certa opp sporet der jegeren mener han har sett dyret gå inn. Vi er på rett spor! Etter 400 meter tar vi ut bukken, men den tar av sted uten at vi får se den. Ingen blod er å se. Vi velger å avslutte. Av erfaring er dyr med slike skader nesten umulige å spore og er ikke dødelig skadet.

Men i skrivende stund 19.aug. kl 21.10 ringer telefonen. Jeg må løpe av sted...ettersøk. Vomskudd, vi prates.

Det var også tid til høytidelig grilling av årets julegris, nå i disse førjulstider, bon appetitte.

Mange påkjørsler i november 2007  Det ble en ublid skjebne for mange rådyr i november 2007, i Lindesnes kommune.

Seks rådyr ble hentet i løpet av 6 uker.

Jeg slipper Certa og losen går 5 minutter senere. Etter noen minutter hører jeg losen komme nærmere og nærmere og etter ca 5 min kommer rådyret frem 20 meter fra meg. Jeg får inn et skudd og dyret faller. Certa er fremme ved dyret 2 min etter skudd. Det ble en fin jakttur med mye spenning.

September 2007 - Rådyr påkjørt i Spangereid Politiet ringer og informerer om at rådyr er påkjørt. Det er observert tre rådyr. Bilde til høyre viser det skadede dyret som ligger i sårleie, et årskje. (Dobbelklikk på bildet for full størrelse). Det hadde punktert den ene lungen og ødelagt leveren. Det hadde sansyneligvis kunnet levd en stund før det hadde dødd om vi ikke hadde sporet det opp og avlivet det.

August 2007 - Ettersøk i bukkejakta Det er 11.august og bukkejakta er i gang igjen. Denne bukken ble skadeskutt på 160 m. Bukken hopper i været og sparker med bakbeina, og løper inn i skogen. Den uheldige jegeren er sikker på treff og leter derfor i 11/2 time, men finner ikke bukken. Jegeren ringer da til meg. Jeg er på skuddplass 4 timer etterpå. Skuddplassen er på et stort jorde og vi har problemer med å finne den. Derfor tar jeg frem sporlina og lar min Wachtelhund  Certa søker opp sporet. Hun tar sporet med en gang. Etter ca 20 meter finner vi det første tegn på at vi er på rett spor. Tarmer og vominnhold ligger i sporet. Hun sporer rolig videre og etter ca 200m finner vi dyret dødt.

Desember 2006 - Jakt på Spilling  Jakt på Spilling. Certa tar ut to dyr og hadde lost i 20 minutter, da Kjell fikk inn et skudd.

Desember 2006 - Jakt i Lyngdal Ble invitert med av Espen ved Lyngdal Jakt og Fiske Senter, på rådyrjakt. Jeg har selvfølgelig med min wachtelhund Certa. Flere av de som var med hadde lyst å se Wachtelen i aksjon.

Som dere ser av bildene ble de ikke skuffet. Certa hadde los på fire dyr og to rådyr ble skutt.

Desember 2006 - Jakt på Seland                              Førjulsstemning med Wachtelhund. Dette er livet, mye bedre enn store handle sentere!  Certa hadde tre loser og det ble skutt på siste losen. Denne dagen hadde vi ikke så mange timene på oss, da er det greit med en wachtel som kommer fort inn. 

På rådyrjakt med Certa 20. oktober 2006                           Fredag 20. oktober går jeg tidelig fra jobb og drar på jakt. Jeg har med meg en jaktkamerat og min sønn på 8 år. Jeg kommer snaut ut av bilen før losen går. På de to første losene fyker det opp to røy. På den tredje losen flyr en tiur. Dessverre uten skudd sjanse. Kjell og Eirik setter seg ved en myr, mens jeg beveger meg i terrenget med Certa. Losen går snart igjen og nå er det rådyrlos.  Certa nærmer seg Kjell og Eirik. Ikke lenge etter kaller Kjell opp på radioen og forteller at rådyr bukken stoppet på myren foran dem men den stod noen sekunder bak et tre og bare hode stakk frem. Så løp den inn i skogen igjen. Det ble ikke noen skuddsjanse. Ikke lenge etter kommer Certa inn til meg men går straks ut i los fra der hvor jeg står. Losen går ned mot veien men snur og kommer oppover mot meg igjen. Etter ca 10 min. ser jeg rådyret og får inn et bra skudd. Første dyret er skutt. Etter at vi har vommet ut tar vi en runde til på en annen teig. Det tar ikke lange tiden før losen går igjen. Certa har nå tre loser på hver ca 15 min. Uten at vi ser noe dyr. Fjerde losen går mot der hvor Kjell og Eirik har satt seg og snart hører jeg skudd. Det ble to rådyr denne fantastiske jaktturen. Certa har virkelig levd opp til mine forventninger til Wachtelhunden og vel så det... 

Ettersøk, Valleheia, Vest-Agder høsten 2006                Telefonen ringer kl 8.30. En jeger har skutt to skudd mot et rådyr. Det første skuddet da dyret står med bredsiden til på 120m, men dyret løper av sted. Jeger venter i 5 min før han undersøker skuddplass. Han ser da dyret 70 m unna da det løper langs et steingjerde, han rekker å skyte et skudd etter rådyret før det forsvinner fort ut av synet. Han leter i en times tid og finner noen bloddråper.

 Klokken 13.30 ankommer jeg plassen med min Wachtelhund Certa på 18mnd. (Jeg har også to følgesskyttere med.) Jeg finner ikke skuddplass men tar Certa bort til den plassen hvor jegeren fant blod. Hun begynner straks å spore.  Certa får full line og trekker godt. Vi sporer over et jorde og inn i et skogsholt og finner mer blod i sporet i enden av dette skogsholdet. Vi kommer så ut i en stor kornåker som er 200 ganger 200 meter. Rådyret har krysset åkeren og vi kommer frem på andre siden og krysser en grusvei hvor vi finner mer blod. Ferden går videre over et nytt jorde og ned til Vigelandselva. Her tar Certa til venstre og følger langs elva ca 100 meter før hun igjen tar opp og krysser den samme grusveien. Vi oppdager blod her også. Og nå krysser vi flere jorder før hun tar av inn mot et nytt skogsholdt. Her går vi ca 100 meter da jeg plutselig ser at bukken reiser seg og tar av sted. Da skyter mine følgesskyttere fire skudd med hagle. Men rådyret løper like godt. Certa ligger nå godt i selen. Da får vi igjen øye på rådyret og skytterne skyter igjen fire skudd, men også denne gangen løper bukken videre. Følgesskytterne løper nå etter rådyret inn i skogen mens jeg og Certa følger sporet. Jeg kommer opp til riksveien og følger den 50m før vi vinkler inn i skogen. (Nå uten skyttere) Her blir Certa meget ivrig. Hun går rett på sårleie mens rådyret ennå ligger nede. Certa hopper mot rådyret og biter seg fast i halsen på det. Men det klarer å riste av seg Certa. Rådyret får et par meters forsprang, men Certa tar fort igjen dyret og biter seg fast i baklåret. En av skytterne kommer nå hastende. Han klarer å komme seg fram og kutter over halsen på rådyret. Bukken var truffet lavt i vommen. En god følelse når dyret var avlivet etter 2.5 timers ettersøk.